Spørsmål
Ole André Myhrvold (Sp): De siste årene har rundt 800 lam og sau blitt drept på beite av rovdyr, hovedsakelig ulv, i Nord-Østerdalen. Nord-Østerdalen er som kjent et beiteprioritert område. Nå går årets lisensjakt snart mot slutten. Status i dag for fylkene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold, hvor det skal felles tolv dyr, er at bare halvparten av ulvene er felt. I Oppland har jegere skutt to av en kvote på fem ulv. Totalt er det gitt tillatelse til 17 ulv utenfor ulvesonen i disse områdene. Statens naturoppsyn innrømmer at det blir vanskelig å fylle kvoten når snøen forsvinner og jegerne ikke lenger kan dra nytte av sporsnø. Det tror jeg vi alle skjønner.
Det er noe riv ruskende galt med ulveforvaltningen og rovdyrpolitikken når en ikke klarer å komme innenfor de bestandstall som Stortinget har fastsatt. I året som gikk, ble det registrert seks ynglinger i helnorske revir, mot en målsetting på tre. Når det tillates så tett ulvebestand i ulvesonen, blir det flere ulver utenfor, som i beiteprioriterte områder.
Vi ser alle hva dette innebærer. Vi står overfor en sommer med store tap av beitedyr som følge av en feilslått rovdyrpolitikk, dyr som vil gjennomgå store lidelser som følge av ulvens og rovdyrenes herjinger, og bønder som vil oppleve livsgrunnlaget truet og ikke minst påføres store psykiske belastninger når man skal ut og sanke dyr.
Når vi nå går inn i en sommer der halvparten av ulvene som skulle vært tatt ut, ikke er tatt ut, trenger man ikke være klarsynt for å se hvordan denne sommeren blir. Har statsråd Rotevatn i det hele tatt tenkt over problemstillingen? Og i så fall: Hva er statsrådens plan og svar til de bøndene som nå står overfor denne katastrofen? Føler statsråden noen form for ubehag ved denne situasjonen, eller er dette i tråd med hvordan statsråden mener at det skal være?