Spørsmål
Une Bastholm (MDG): Jeg skal til en annen krise. Situasjonen for barn og voksne i Moria-leiren i Hellas er for tiden desperat. Omkring 20 000 mennesker, av dem 7 500 barn, er i dyp nød. Kronisk syke barn får ikke lenger offentlig helsehjelp, og hjelpeorganisasjonene som nå holder dem i live, angripes av høyreekstreme og kan bli nødt til å trekke seg ut. Dette skjer i et land som nordmenn kjenner veldig godt. Flere hundre tusen av oss drar på ferie til Hellas hvert år og solbader bare kilometer unna helvetesleiren Moria.
Det er ikke nok å hjelpe dem der de er. Situasjonen er uhåndterlig for Hellas. Asylinstituttet der fungerer ikke, de klarer ikke å ivareta asylretten. Det er derfor Hellas har bedt om hjelp, og det er derfor Tyskland nylig har annonsert at de vil hjelpe, i likhet med flere andre land. I Norge er antallet asylsøknader det laveste på 22 år. Mottak står tomme, og kommunene har kapasitet. Trondheim, Oslo, Stavanger og flere andre ønsker å ta imot flere mennesker fra Moria. Dette er den største humanitære krisen i Europa på lang tid, og Norges posisjon er altså å vente på en felles avtale som EU hittil har brukt fire år på ikke å få til, og som per nå virker helt utopisk.
Det er ingen skam å snu. Vil statsministeren sørge for at Norge deltar i den europeiske dugnaden for å evakuere barn og sårbare fra Moria-leiren, samtidig som vi jobber for en mer langsiktig felles europeisk ansvarsfordeling for migranter og flyktninger som kommer til Europa?