Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Spredningen av koronaviruset går nå over i en ny fase, og vi er i en alvorlig situasjon i Norge. Det smittes mellom nordmenn, uten kjent opphav. «Smitten er allerede løs i Oslo», sier erfarne leger ved Ullevål. Det er en utfordring som vil vare. Den er alvorlig, ikke ukjent fra tidligere epidemier, men langt mer omfattende. Vi må være tydelige, ikke snakke en krise opp, men heller ikke snakke den ned.
Så må vi være ærlige. Regjeringen må være ærlig og tydelig. Folkehelseinstituttet sier nå at over to millioner nordmenn vil bli syke, de fleste med milde symptomer. Men mennesker vil dø som følge av denne sykdommen. Bedrifter og arbeidsplasser vil bli rammet, og helsepersonell vil bli satt på svært store prøver. Vår solidaritet og vår medmenneskelighet vil bli testet. Vi har høy tillit til hverandre og til myndighetene i Norge. Nå må vi bruke denne ressursen med klokskap. La meg innledningsvis si at vi støtter dem som nå står i den krevende førstelinjen: helsepersonell på sykehus og i sykehjem, fastlegene og alle med ansvar rundt om i kommunene. Jeg sa i går at vi støtter tiltak fra regjeringen som effektivt og tydelig kan møte utfordringen fra viruset.
Spørsmålene vi må stille statsministeren, er: Treffer hun og regjeringen tiltak som står i forhold til den alvorlige situasjonen, der WHO for flere uker siden etterlyste det de kalte drastiske tiltak? Kommer det tydelige beskjeder til folk i alle deler av landet om hvordan de skal forholde seg? Får kommunene råd, økonomi og instrukser som sikrer handling? Har vi det utstyret og de medisinene som trengs? Og er vi som nasjon rustet til å stå i denne krisen, som kan vare lenge?
Min uro er at svarene på disse spørsmålene ikke er et entydig ja. Jeg målbærer her kritikk og spørsmål fra helsepersonell, kommuneleger, fastleger, ordførere, fagfolk og folk flest. Tiltakene har kommet for sent, har til dels vært lite konkrete, og informasjonen har framstått utydelig og lite koordinert. Statsministeren har svart meg at hun og regjeringen har de fullmakter som trengs. Mitt første spørsmål er derfor: Er hun trygg på at de rette tiltak er truffet, og at de rette beskjeder er formidlet?