Spørsmål
Heidi Greni (Sp): President, intuisjonen er i orden – mitt spørsmål går til distriktsministeren!
Hvis vi skal opprettholde bosettingsstrukturen i Norge og bremse den økte sentraliseringen, er vi avhengig av en bred distriktspolitikk både når det gjelder samferdsel og bredbånd i hele landet, når det gjelder et desentralisert utdanningstilbud, og når det gjelder tilstedeværelse av politi, helseberedskap, brannberedskap osv., og at vi har likeverdige kommunale tjenester i hele landet. Det er det jeg kaller den brede distriktspolitikken. Men vi er også avhengig av å ha en smal distriktspolitikk som virker, og de distriktspolitiske virkemidlene er viktige.
Regionale utviklingsmidler er utrolig viktig for å stimulere til næringsetablering i distriktene. De er nå mer enn halvert under dagens regjering. Men det som er det aller, aller viktigste distriktspolitiske virkemidlet etter min mening, er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er ikke noen andre virkemidler som har vist seg å være like effektive for å få næringsetablering i distriktene og hindre befolkningsnedgang. Lavere arbeidsgiveravgift bidrar til å utligne avstandsulemper for bedrifter som ligger langt unna markedet.
Denne ordningen, dagens avtale, utløper i 2020, så avtalen må reforhandles i år. Deler statsråden Senterpartiets syn om at den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste distriktspolitiske virkemidlet vi har? Og kan statsråden garantere at dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift vil bli videreført etter 2020?