Spørsmål
Terje Aasland (A): Forskjellene i Norge øker. De med lavest lønnsinntekt har fått reallønnsnedgang de siste årene, mens mange på toppen har fått store økninger utover den gjennomsnittlige lønnsveksten. De siste dagene er vi sågar blitt vitne til at noen også har tatt ut dobbelt lønn, og at statsministeren bekrefter at det er helt ok at man tar ut dobbelt lønn. Oljetoppene fikk f.eks. i snitt 15,9 pst. lønnsøkning i fjor – administrerende direktør i oljebransjen hadde altså en gjennomsnittlig lønnsvekst på hele 15,9 pst. Det var økte bonuser som trakk opp lønningene, men likevel: Det er en del av et bilde.
Vi har sett at 15 av de helt eller delvis statlig eide selskapene ga toppsjefene sine i vekst en samlet godtgjørelse på 10 pst. eller mer fra 2017 til 2018. Den gjennomsnittlige lønnsveksten var da på 2,8 pst. Regjeringens egen oversikt over utviklingen av godtgjørelser til administrerende direktører viser at toppsjefene i seks av de sju statseide børsnoterte selskapene hadde en lønnsvekst over gjennomsnittet for lønnsmottakere i 2018. Fire av disse toppsjefene fikk samlet en økning på over 10 pst.
Spørsmålet mitt går til næringsministeren. Når en ser lederlønningene til Equinor, som har et utgangspunkt på over 16 mill. kr, og videre Telenor på over 15 mill. kr og Norsk Hydro på over 15 mill. kr, er det grunn til å stille seg spørsmål om hvordan dette slår ut når vi nå står foran et lønnsoppgjør – et lønnsoppgjør det egentlig er ganske vesentlig at fagbevegelsen og vanlige arbeidsfolk holder igjen i, med tanke på konkurransekraften til norsk næringsliv. Hvordan vil næringsministeren bidra til at den lønnsfesten som enkelte ledere bevilger seg, der hvor staten er hel- eller deleier, blir stoppet, og at de forstår sin rolle, hva det uttrykker, overfor helt vanlige folk i den situasjonen hvor de f.eks. blir avkrevd moderasjon?