Spørsmål
Tuva Moflag (A): Mitt spørsmål går til Astrup.
Som tidligere ordfører banker hjertet mitt for kommunen. Det er vel ikke så rart. For hva er kommunen? Det er barnehager og skoler, helsestasjon og hjemmesykepleie, brøyting og barnevern. Kommunen, de ansatte, tar vare på ungene våre mens vi er på jobb. Det er i kommunen de gjør jobben med å bygge gagns mennesker. Ungene våre leker og lærer med ansatte som trøster og tilrettelegger. Det er først og fremst menneskene som er kommunen – folk som går på jobb hver dag for å levere gode tjenester til innbyggerne, ansatte som skal ha en lønn å leve av, ansatte som koster penger.
Dette huset stiller store krav til tjenestene kommunen leverer. Bemanningsnormer og pedagognorm er innført i barnehager og skoler, uten at det følger nok penger med. Det som imidlertid følger med, er pekefingeren og formaningen om at det bare er å prioritere – det er bare å prioritere innenfor et kommuneopplegg som er det strammeste på 15 år.
Når store deler av kommunebudsjettet bindes opp av bemanningsnormer som ikke er fullfinansiert, er det landets eldre som må plukke opp regningen. Ordfører Ståle Grøtte i Rælingen sier følgende i FriFagbevegelse:
Jeg lurer på hva den nye kommunalministeren vil bidra med til Kommune-Norge og landets eldre – penger eller fortsatt pekefinger?