Spørsmål
Une Bastholm (MDG): Landet har nettopp fått enda en forsmak på hva slags klode vi overlater til ungene våre. Ekstremværet «Elsa» førte denne uken til stormflo fra Agder til Trøndelag, og i Europa har uværet kostet seks mennesker livet. De siste årene har skader på bygninger på grunn av styrtregn blitt åttedoblet. Selv om statsministeren ofte sier at utslippene går ned, er utslippene i Norge nå fortsatt høyere enn de var i 1990, da vi begynte med klimapolitikk i Norge. Hvis vi fortsetter i samme tempo, vil det ta 125 år før vi blir et nullutslippssamfunn. Statsministeren har posisjonen i Norge i dag til å kunne påvirke om de som er unge i dag, kommer til å oppleve ekstremvær som «Elsa» hvert tiende år, hvert femte år eller hvert andre år. �
Nå har regjeringen inngått forpliktende klimasamarbeid med EU og skjerpet målene vi har rapportert at vi skal klare på utslippskutt. Men for i det hele tatt å kunne vurdere hvordan regjeringens forslag til statsbudsjett påvirker klimaet vårt, er vi – både Stortinget og regjeringen selv – avhengig av sektorvise utslippsbudsjetter som viser, sektor for sektor, hvordan budsjettet enten øker utslippene eller kutter i utslippene. �
Et sånt klimabudsjett har vi innført i Oslo – og med det inspirert en rekke millionbyer i verden, som New York, Sydney, Paris og Rio de Janeiro – men nasjonalt mangler vi et sånt demokratisk verktøy for de folkevalgte. Hittil opplever jeg at regjeringen har vært ekstremt motvillig til å vise fram effekten av statsbudsjettet sitt på vår tids største utfordring: klimakrisa. �
Vil regjeringen levere sektorvise klimabudsjetter framover som viser hvordan Norge kan være i rute til 2030-målet, fra og med statsbudsjettet for neste år?�