Spørsmål
Emilie Mehl (Sp): Mitt spørsmål går til beredskapsministeren.
Regjeringen har styrt mot en alvorlig sentralisering av politiet gjennom politireformen. Nye tall fra SSB viser at nesten halvparten av landets kommuner har fått færre politifolk de siste tre årene, og i 180 kommuner er det ikke en eneste politimann eller politikvinne. Dette har fått katastrofale konsekvenser for den nasjonale beredskapen. Responstiden til politiet øker, noe som er stikk i strid med alle regjeringens lovord om synlighet, tilstedeværelse og tilgjengelighet.
Politiet har fått en høyere terskel for å rykke ut, og når politiet ikke kommer fram, er det stadig oftere brannvesenet som er først på stedet. I 2018 kom faktisk brannvesenet først til stedet ved alvorlige hendelser i over halvparten av alle utrykninger, og også ambulansene kommer først mye oftere enn politiet.
Når det er snakk om alvorlige og farlige situasjoner med pågående livstruende vold, skal brannvesenet vurdere om de skal gripe inn, selv om det er snakk om f.eks. et pågående knivangrep og en uoversiktlig situasjon. Men brannvesenet har ikke politiutdanning – dette er ikke deres jobb. Likevel møter de forventninger fra alle hold om at de skal gjøre politiets oppgaver når politiet ikke når fram.
Når vi nå ser en stadig økende tendens til at det lokale brannvesenet kommer først til situasjoner der politiet skulle ha vært, og der politiet har ansvaret, vil jeg spørre statsråden: Hvem er det som har ansvaret hvis brannvesenet ikke griper inn i en livstruende situasjon? Og hvem er det som har ansvaret hvis brannvesenet griper inn, og det går galt?