Spørsmål
Anette Trettebergstuen (A): Kunsten skal være fri, «demokratiske statar» skal «hindre at staten som maktorgan utøver press» og sensur av kunsten, «armlengds avstand» handler om å verne om kunstens ytringsfrihet, om å sikre at politiske interesser ikke påvirker det frie, kunstneriske skjønnet.
Alt dette er hentet fra kulturmeldingen som regjeringen la fram før jul. Ingenting av dette er kontroversielt, det er egentlig som selvfølgeligheter å regne, det er prinsipper vi alle er enige om. Ja, det er egentlig så selvsagt at det nesten blir banalt, tenkte vi alle da vi leste kulturmeldingen. Men de siste ukene har vist oss at det slett ikke er noen selvfølge at kunsten er fri. Tvert imot har statsministeren selv gått over streken, lagt press på og ment noe om hva teaterstykket Ways of Seeing kunne føre til, at det kunne bli tøffere å være politiker, og at de måtte tenke seg om.
Dette har naturlig nok skapt sterke reaksjoner. Forstår statsministeren at Black Box og folkene bak Ways of Seeing og en samlet kunstnerskare føler dette som et press, og vil statsministeren gi dem en beklagelse?