Spørsmål
Espen Barth Eide (A): Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.
Neste uke begynner klimatoppmøtet i Katowice i Polen, COP24, hvor både statsråd Elvestuen, undertegnede og flere andre fra Stortinget kommer til å være til stede.
Klimakrisen er menneskehetens største felles utfordring, og skal planeten vår være beboelig også for kommende generasjoner, må all politikk innordnes et overordnet mål om å styre innenfor naturens tålegrenser. Som statsråden sa i et tidligere svar, har 1,5-gradersrapporten vist dette med enda større tydelighet.
Vi vet også at etter de innmeldingene som er gjort etter Parisavtalen, ligger vi langt bak skjemaet. Derfor må vi fra nå av bruke to budsjetter, og ikke ett, når vi diskuterer hvordan vi fordeler goder og byrder i samfunnet: statsbudsjettet og klimautslippsbudsjettet. Det er forskjell på de to. Det kommer nye statsbudsjett hvert år. Alle som har forhandlet statsbudsjett, vet at det man ikke får gjennomslag for i år, kan man få en ny sjanse for neste år. Men karbonbudsjettet er endelig, vi har bare ett. Når det er brukt opp, er det brukt opp, og med dagens forbruk har vi kanskje 20 år igjen.
Arbeiderpartiet har derfor i sitt alternative statsbudsjett utarbeidet et konkret forslag til utslippsbudsjett fram mot 2030, altså perioden 2021–2030, med hjelp fra Miljødirektoratets tall, og vi har funnet fram til en måte hvor vi kan overoppfylle målet om 40 pst. reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor uten bruk av de fleksibilitetsmekanismene som inngår i EUs innsatsfordelingsordning.
Jeg har derfor følgende spørsmål til statsråd Elvestuen: Er statsråden enig i at vi i all budsjettering fra nå av må se hen både til disponering av pengene i samfunnet, og også til hvordan vi disponerer de meget begrensede utslippene vi fortsatt har igjen? Og hvis ja – vil han sørge for at vi fra neste år får et nasjonalt klimautslippsbudsjett i forbindelse med statsbudsjettet?