Spørsmål
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Mitt spørsmål går til statsråd Nybø.
Det er bred politisk enighet om at studentutveksling mellom land er svært positivt. Jeg tror også statsråden er helt enig i betydningen av å ha studenter fra ulike land på kortere eller lengre opphold i Norge, også studenter fra sør og fra de aller fattigste landene. Det er bra for studiestedet og studentene, og det er bra for de landene utenlandsstudentene returnerer til. Men vi ser nå at det blir stadig færre fattige studenter fra det globale sør i Norge. Det tror jeg er et tap både for Norge, for studentene og for de landene som dermed rammes.
Hovedmålsettingen med programmet var å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland, knytte institusjoner og næringsliv i mottakerland til det globale kunnskapssamfunn og styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid. Dette var vi enige om var svært verdifullt og viktig.
I forbindelse med omleggingen i 2016, som også Kristelig Folkeparti støttet, understrekte vi imidlertid at det skulle være fullt mulig å ta full grad i Norge også under de nye programmene. Vi poengterte at man måtte være påpasselig med å lage gode overgangsordninger, slik at en omlegging ikke skulle ramme de svakeste studentgruppene. Nå ser vi imidlertid at studenter fra fattige land faller utenfor. Vi er nå i en sårbar overgangsfase mellom ordninger – de nye programmene bidrar ikke i tilstrekkelig grad til at studentene fra fattige land får mulighet til å studere i Norge.
Hvordan vil statsråden nå følge dette opp, slik at intensjonen med kvoteordningen kan ivaretas? Hvordan vil hun sørge for at studenter fra de fattigste landene fortsatt skal få mulighet til studieopphold i Norge?