Spørsmål
Martin Henriksen (A): Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
I serien «Skolesviket» har VG satt søkelyset på hvordan de yngste barna opplever skolehverdagen. De forteller om en skole der det er for lite læring gjennom lek og aktivitet. Før sommeren vedtok Stortinget at regjeringen skal evaluere situasjonen for de yngste elevene, og fra opposisjonens side var vi særlig bekymret for om skoledagen har blitt for ensformig og stillesittende.
En undersøkelse VG har gjennomført sammen med professor Eivind Aadland, forsterker den bekymringen. De ga to grupper barn aktivitetsmålere, som de før sommeren brukte i barnehagen og igjen etter at de begynte på skolen. Resultatet viste at barna satt mye mer stille og var mindre i bevegelse i skolen. Vi har allerede mye forskning på hvor viktig fysisk aktivitet er for barns kognitive, sosiale og fysiske utvikling, og vi vet hvor viktig læring gjennom lek og engasjerende læreformer er for de yngste elevene.
Sist høst ba stortingsflertallet regjeringen legge fram en sak om hvordan det kan innføres daglig fysisk aktivitet for elevene i grunnskolen. Kunnskapsministeren sier nå i statsbudsjettet at han vil legge det vedtaket i en skuff. Framfor å jobbe med løsninger for hvordan man kan følge opp vedtaket for mer aktivitet, lek og mindre stillesitting, bruker statsråden tiden utelukkende på å understreke vanskelighetene. Det er som den såkalte aktivitetsalliansen sa i høringen til utdanningskomiteen i går: Regjeringen har kommet i trassalderen når det gjelder fysisk aktivitet, og det er på tide med grensesetting.
Spørsmålet mitt er: Mener statsråden fysisk aktivitet i skolen er viktig? Hvis det er slik, hvordan begrunner han i så fall at han ikke kommer med et eneste forslag til hvordan man kan gjennomføre Stortingets vedtak?