Spørsmål
Terje Aasland (A): For Arbeiderpartiet er et velorganisert arbeidsliv og et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller av stor betydning. Vi mener det er helt avgjørende for vår tillit til hverandre og til myndighetene og selve grunnsteinen i den norske modellen. Denne grunnsteinen er utfordret, forskjellene øker mellom de som har mye og de som har lite, og regjeringen har ikke til hensikt å stoppe dette. Nå skal noen titalls millioner kroner spares, norske arbeidsfolks trygghet skal ofres til fordel for storkapitalens krav. Regjeringen viser sitt sanne ansikt som rederne og storkapitalens ukritiske og varmeste forsvarer fordi vanlige folk har mindre verdi i vurderingsgrunnlaget når regjeringen har vurdert kravet fra Color Line om anledningen til å sette 700 norske sjøfolk på land.
Det er verdt å merke seg at det er ingenting i regelverket som tilsier at det å stoppe med 700, er der en ender. Tvert om, regelendringen legger ingen begrensninger på rederiet. 700 norske sjøfolk parkert på land kan bare være en start på det vi vil se i framtiden. Det som virkelig er provoserende, er når næringsministeren framhever hvor sjenerøs støtteordningen til sjøfolk er, med hele 2 mrd. kr. Men han unnlater å nevne hvor sjenerøst storsamfunnet faktisk er mot rederne og rederiene gjennom særdeles gunstige skatte- og støtteordninger som langt overstiger støtteordningen til sjøfolk. Det blir ganske ille å høre næringsministeren argumentere sterkt for å skvise noen av dem som jobber om bord ut av en ordning, for å spare noen millioner kroner. Hvor lenge vil vanlige folk stille opp for rederne med en slik holdning? Jeg tror legitimiteten til dette kan falle i forbindelse med sjøfolkene.
I spørretimen 18. april sier statsministeren:
«Men dette har jo ikke dreid seg om penger. Dette har dreid seg om arbeidsplasser i Norge.»
Derfor er mitt spørsmål til statsministeren: Er statsministeren nå uenig med næringsministeren i at det er viktig å få satt norske sjøfolk på land som en god salderingspost på statsbudsjettet?