Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Finansministeren kan bli stående.
Norsk økonomi har hatt en sterk utvikling helt siden 1990-tallet. Det skyldes ikke bare høye oljepriser og et godt bytteforhold med utlandet, men også en god befolkningssammensetning, som gjør at mange har vært i jobb.
Nå snur det. Vi har fått et grått skifte. Vi blir flere eldre, og fødselstallene har nylig falt dramatisk, fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,62 barn per kvinne i 2017, noe som er det laveste fødselstallet som noensinne er målt i Norge. Dette har store konsekvenser. Selv om barn gir det offentlige utgifter i form av barnehage, familiepolitikk og skole, koster det mer for samfunnet å ha en høy andel eldre i befolkningen som skal ha pensjoner, helsetjenester og eldreomsorg. Færre unge reduserer arbeidsstyrken og også forbruket, og det blir færre unge til å komme opp med nye ideer og skape nye bedrifter.
Det er bra for Norge at det fødes flere barn her i landet. Det er bra for økonomien, og det er bra for framtidens eldre, som trenger varme hender i eldreomsorgen. Dersom en er i 20-årene og får barn, er det slik i dag at en nesten blir sett litt rart på. Og dersom en velger å få flere enn tre barn, er det helt uforståelig. Dersom en velger omsorg for egne barn framfor å prioritere egen karriere, rister folk på hodet.
For Kristelig Folkeparti er familien samfunnets grunncelle. Familien er en verdi i seg selv og er helt avgjørende for samfunnet og for den enkeltes livskvalitet, altså helt uavhengig av økonomiske betraktninger. Men siden det er finansministeren som er her, vil jeg påpeke at god familiepolitikk også er god samfunnsøkonomi.
Forskning viser altså en sammenheng mellom de nordiske landenes omfattende familiepolitiske ordninger og de samme landenes noe høyere fødselstall enn fødselstallene i mange andre europeiske land.
Er finansministeren enig i at familiepolitikkens betydning for fødselstallene er en av flere gode grunner til at vi må styrke familiepolitikken i årene framover?