Spørsmål
Arne Nævra (SV): Ja, jeg er representant, og mitt spørsmål går til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Dette er et spørsmål som jeg har fundert veldig mye over, og som jeg håper statsråden kan utdype for meg i dag. Det gjelder hans forkjærlighet for store motorveiprosjekter og samfunnsnytten av dem. Jo mer jeg går inn i dette, jo mer sitter jeg undrende tilbake. Er det bare en slags ideologi for store veier, eller er det faglig begrunnede behov? Hvis regjeringen mener noe med klimaforliket, med å få ned utslippet av klimagasser, med å nå nullvekstmålet for biltrafikk i byene, med å få en knutepunktutvikling i byer og tettsteder, hvordan er det da mulig for statsråden og regjeringen å bygge firefelts motorveier samtidig eller før jernbane blir bygd på parallelle strekninger? En klar logikk for meg underbygd av temmelig mye forskning, som jeg gjerne kan referere til i en debatt på andre plattformer senere, sier meg at trafikkgrunnlaget blir slått vekk fra jernbanen om det parallelt bygges firefelts motorvei.
La meg ta Ringeriksbanen som eksempel – ikke det at den ble utsatt, for det er ille nok. Her har man lagt opp til samtidig utbygging av E16 og dobbeltsporet jernbane til Hønefoss. At man i tillegg forlot det mer miljømessig skånsomme Åsa-alternativet, skal jeg også la ligge, selv om det også var ille nok. Skal man bruke 5 mrd. kr til svært lav nytte og store miljøbelastninger? Ser ikke statsråden det åpenbart logiske ut fra klimahensyn og trafikale hensyn, at jernbanen burde vært bygd først, og så høste erfaringer fra den og sett om det i det hele tatt var behov for firefelts motorvei til Hønefoss, eventuelt en nedskalert, oppjustert eksisterende vei?