Spørsmål
Marit Arnstad (Sp): Viktige deler av norsk energipolitikk ble holdt utenfor EØS-avtalen i 1992, og det var det gode grunner til. Vår rolle som energiprodusent av både olje, gass og fornybar energi gjør oss ganske ulik EU-landene i energipolitikken.
De norske fornybare energiressursene må disponeres til beste for det norske samfunnet. Det har Senterpartiet og et flertall i Norge ment helt siden konsesjonslovene ble vedtatt i 1917. Mye viktig i norsk industri er bygd på konsesjonslovene og hjemfallsretten. Mange arbeidsplasser er skapt, og det har tilført samfunnet vårt store verdier. I tillegg har vi bygd opp en kraftbransje som bidrar til stor verdiskaping. Med andre ord: Vi har bygd viktige næringer på en god forvaltning av våre energiressurser, og vi har også klart – og det er viktig – å balansere interessene til kraftbransjen og norsk industri. Dette har skjedd som resultat av en strategisk og modig tenkning om forvaltning til det beste for det norske samfunnet. Samtidig har vi også hatt et ryddig og godt forhold til våre naboland, og vi har utviklet både et gassrørledningssystem og kraftutveksling som fungerer godt.
Når nasjonal og samfunnsmessig kontroll er så viktig for forvaltningen av norske energiressurser, hvorfor vil regjeringen da gjøre oss til en del av EUs energiunion?