Spørsmål
Anniken Huitfeldt (A): Mitt spørsmål går til utenriksministeren.
Myanmar er av de landene i verden hvor Norge sto opp for menneskerettigheter – deltok aktivt gjennom dialog med både militærregimet og opposisjonen for å få Aung San Suu Kyi ut av husarrest. Vi bidro dermed til en demokratisk utvikling i landet. Nå ser vi at soldater fra Myanmar har jaget rohingya-befolkningen over grensen til Bangladesh. Tusenvis har mistet livet, kvinner er voldtatt, barn er drept, og menn er henrettet. Vi må stå opp mot religiøs forfølgelse, enten det handler om kristne i Irak eller muslimer i Myanmar.
Myanmar ble høsten 2014 valgt ut av regjeringa som et av tolv såkalte fokusland for norsk bistand, et land vi samarbeider tettere med enn noen gang. Ifølge Aftenposten var utenriksministeren forsiktig da hun møtte sin kollega i forrige uke. Utenriksministeren vil bidra til en løsning, sier hun. Men er det lettere å finne en løsning gjennom å være forsiktig? Er den nye linjen at vi må være forsiktige når vi snakker om menneskerettigheter? Det var egentlig det stikk motsatte vi gjorde under militærregimet.
Mitt spørsmål er: Hvilke konsekvenser vil den brutale forfølgelsen av rohingya-folket få for den økende norske bistanden til Myanmar?