Spørsmål
Espen Barth Eide (A): I går møtte energi- og miljøkomiteen lederen for FNs klimapanel, doktor Hoesung Lee. Det møtet ble en bekreftelse på hvor sentralt arbeidet med karbonfangst og -lagring er for klodens klima. Lykkes vi ikke med CO2-håndtering, vil det bli både langt dyrere og langt vanskeligere å nå målene i Parisavtalen, påpeker doktor Lee.
Norge har et særlig ansvar på dette feltet. Vår velstand er i stor grad basert på betydelige bidrag til CO2-utslipp til atmosfæren gjennom mange tiår. Dertil har vi i Norge en lang rekke lovende CCS-prosjekter knyttet til så vel prosessindustri som avfallsgjenvinning, som teknologisk sett ligger helt i front. Prosjektene har blitt til gjennom godt offentlig-privat samarbeid. Satsingen er klimapolitisk riktig og dertil industripolitisk fornuftig. Ved å bli verdensledende innen denne teknologien åpner det seg nye muligheter også for norsk næringsliv i framtiden.
Jeg vil derfor spørre statsministeren om hvordan det kan ha seg at regjeringen i statsbudsjettet kutter 340 mill. kr i støtten nettopp til pågående CCS-prosjekter. Som statsministeren vil ha registrert, har forslaget møtt kraftig kritikk fra mange og svært ulike hold. Fra Bellona til Norsk olje og gass, fra LO til NHO har protestene haglet. Det synes å være ualminnelig bred enighet der ute om at karbonfangst og -lagring fortsatt skal være et viktig satsingsområde for Norge.
Etter mitt syn legger regjeringen i dette budsjettet opp til at 2018 skal være et hvileskjær i dette viktige arbeidet. Med dette sender regjeringen et negativt signal til markedet og til omverdenen om at den er ikke helt overbevist om at CCS er veien å gå. Men skal vi stoppe oppvarmingen av kloden i tide, er det ingen tid å miste. Så hva er statsministerens begrunnelse for å kutte på dette feltet nettopp nå, når bevisstheten om dramatikken i klimaendringene og betydningen av CO2-håndtering er større enn noensinne?