Spørsmål
Jette F. Christensen (A): Samlokalisering av nødsentraler og styrket beredskapsarbeid var noe av det viktigste vi skulle gjøre sammen etter 22. juli. Det var en del av oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens rapport. Vi var alle enige om at det skulle vi gjøre. Så skjedde det noe annet. Vi har hatt en åpen og en lukket høring om objektsikring. Vi har sittet nede i kjelleren her, i et hemmelig og boltet rom, og diskutert som om det var en av de mørkeste hemmelighetene vi har hatt på lenge. På mange måter var ikke det så langt fra sannheten. Det som blir slått fast, er at arbeidet ikke er blitt gitt prioritet, verken i Justis- og beredskapsdepartementet, i Forsvarsdepartementet eller i Politidirektoratet. Riksrevisjonen skriver at ikke en gang forsvarsministeren eller justis- og beredskapsministeren klarer å gi svar på hvorfor det ikke ble gitt prioritet.
Det er blitt gitt flere forklaringer. Det blir stadig vist til omstillingsprosesser i politiet, men må vi virkelig velge mellom omstillingsprosesser i politiet og en god beredskap? Statsministeren viste selv til – i hvert fall fem ganger i den åpne høringen – at årsaken til at man ikke fulgte så godt med, var at POD hadde meldt grønt selv om det ikke var helt irrgrønt, og så viser det seg nå ikke å være en god forklaring likevel.
Hvorfor sørget ikke statsministeren for å gi arbeidet med å sikre kritiske objekter prioritet, slik som Stortinget har vedtatt?
To justisministre har ikke klart å levere på samlokalisering av nødsentraler. Hva har statsministeren gjort for å påse at regjeringen følger opp Stortingets vedtak?
Denne saken har vist at det å vedta noe i denne salen, ikke nødvendigvis betyr at det skjer.