Spørsmål
Anders Tyvand (KrF): Lærerne er skolens viktigste ressurs. For å skape en god skole for alle trenger vi nok lærere og godt kvalifiserte lærere, med både faglig og pedagogisk kompetanse. Men i dag er det tusenvis av elever i den norske skolen som undervises av ufaglærte. Bruken av ufaglært arbeidskraft i skolen har ikke vært så høy på 15 år. Det gir grunn til bekymring. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall vil Norge trenge 35 400 nye lærere de neste ti årene for å erstatte lærere som går av med pensjon, og for å erstatte ufaglært arbeidskraft.
Kunnskapsministeren har uttalt seg offensivt om at han vil gjøre læreryrket mer attraktivt, men resultatet av regjeringens politikk ser ut til å være det motsatte. Søkningen til grunnskolelærerutdanningen har gått ned fra i fjor til i år, og samtidig som færre vil bli lærere, er det flere av dem som ønsker å bli lærere, som ikke får muligheten til det. Kravet om karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående for å kunne utdanne seg til lærer har ført til at mange ikke kommer inn på studiet, selv om mange av dem har gode vitnemål. I fjor gikk vi glipp av minst 367 framtidige lærere – kandidater som forsøkte å forbedre matematikkarakteren sin, uten å lykkes. Dette var nok ikke kandidater som hadde en plan om å bli matematikklærere, men som kanskje hadde en drøm om å bli norsklærere, historielærere og samfunnsfagslærere, som den norske skolen sårt trenger. Samtidig sto det flere hundre studieplasser tomme ved lærerutdanningene i Norge.
Mitt spørsmål er om kunnskapsministeren er fornøyd med sin egen strategi for å gjøre læreryrket mer attraktivt, og om han mener at regjeringens politikk er fornuftig, når målet er å skaffe nok kvalifiserte lærere i skolen.