Spørsmål
Anniken Huitfeldt (A): Før valget i 2013 varslet forsvarsministeren på vegne av Høyre en massiv økning i landmilitær evne. Men statsråden har ikke kommet lenger på fire år enn at planen om landmakten fortsatt utredes.
Høyre lovte mer gjennomføringskraft og økt samarbeid mellom politi og forsvar, men startet med å unnlate å legge fram en felles trusselvurdering, som Stortinget hadde vedtatt. At samarbeidet mellom politiet og Forsvaret ikke fungerte godt nok, er alvorlig, og det er dokumentert av Riksrevisjonen.
Det har kanskje vært vanskelig for forsvarsministeren å samarbeide tett med både tidligere statsråd Anundsen og nåværende statsråd Amundsen – jeg ser den. Men da trengs det en sterk statsminister. Og gjennomføringskraften her har vært altfor svak.
Det finnes mange former for politisk ansvarsfraskrivelse. Man kan skylde på sine forgjengere – den er mye brukt. Man kan skylde på økonomien, eller verst av alt, man kan skylde på saksbehandler. Jeg er overrasket over at statsråden, i denne alvorlige saken om objektsikring, velger å skyve en saksbehandler foran seg i spørsmålet om hva som skal være offentlig. For i brevet til Stortinget den 25. april påstår statsråden om et dokument, at det er utarbeidet på saksbehandlernivå og ikke forankret i departementsledelsen. En statsråd har ansvaret for sitt departement – punktum.
Jeg vil spørre forsvarsministeren om hennes egne løfter om åpenhet. Hvor ble det av den? Riksrevisjonen har tydelig kritisert Forsvarsdepartementets beslutning om å hemmeligholde sammendraget av rapporten om objektsikring. I beslutningen om hemmelighold – hadde statsråden støtte hos statsministeren? Tok hun beslutningen selv? Eller ble den foretatt av embetsverket?