Spørsmål
Arild Grande (A): Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.
Nylig kom Nav med et tall som nok en gang viser nedgang i fedres uttak av foreldrepermisjon, som følge av regjeringens kutt i pappakvoten. Det var nettopp dette mange advarte mot, da regjeringen tok over umiddelbart gikk i gang med kutt. LO, NHO, forskere og aviser på lederplass ga uttrykk for at dette var et tilbakeskritt. Men som vanlig lyttet ikke regjeringen til andre enn seg selv.
Etter mange år med økning i fedrekvoten og dermed også økning i fedres uttak, er det nedslående å se at kritikerne fikk rett. Resultatet er altså nå at mange barn mister verdifull tid med far. Mange menn mister rettigheter som gradvis over mange år er blitt styrket. Og mange kvinner stiller svakere på arbeidsmarkedet. Skal vi lykkes i det krevende økonomiske farvannet Norge og verdenssamfunnet går gjennom, er det viktig å sikre at flest mulig kan arbeide. En forutsetning for det er at det er mulig å kombinere arbeid og omsorg. Det har bidratt til at Norge er i verdenstoppen når det gjelder sysselsettingsgrad og fertilitet. Regjeringens politikk vanskeliggjør dette fortrinnet. Er statsråden stolt av å være den første statsråd i Norge som aktivt har bidratt til at barn skal få mindre tid sammen med sin far, og at kvinners stilling i arbeidslivet blir svekket?