Spørsmål
Marit Arnstad (Sp): Jeg skal glede statsministeren med å gi henne muligheten til å snakke om en av regjeringas største og viktigste prestisjesaker, nemlig kommunereformen.
Søndag og mandag denne uka ble det gjennomført 52 folkeavstemninger om kommunesammenslåing, og her sa fire av fem kommuner nei til sammenslåing. Hittil i 2016 har det vært folkeavstemning i 130 kommuner. 87 kommuner har sagt nei. 26 har sagt ja. De resterende 17 er enten splittet eller har hatt ulike alternativ. Valgdeltakelsen har mange plasser vært høy, særlig i kommuner med stor motstand. Eksempel er Snåsa med 72 pst., Frosta 66 pst, Eidfjord 68 pst., Modalen 74 pst., Fitjar 68 pst., Hægebostad 72 pst. og Vik og Vanylven 63 pst., for å nevne noen. Innbyggerundersøkelsene viser at motstanden mot sammenslåing er størst blant de yngste innbyggerne.
Regjeringen har gått baklengs inn i dette reformarbeidet. Istedenfor å starte med å avklare oppgaver og økonomi og deretter diskutere sammenslåing valgte regjeringen det motsatte. Kommunene fikk pålegg om å lage kart og diskutere hvem de skal slå seg sammen med, enten de ville eller ikke. De nye oppgavene som skulle komme, de kom aldri. Reformprosessen får nå massiv kritikk fra ordførere, rådmenn, kommunestyrerepresentanter og innbyggere. Folk stemmer nei og atter nei i folkeavstemninger.
Omtalen av reformen varierer mellom «reformen vakler videre», «det er fiasko» eller «det er kaos». Men kommunalministeren er likevel tilfreds. Han mener prosessene er gode og at det tydelige nei-flertallet i et stort flertall av kommunene er som forventet.
Deler statsministeren kommunalministerens vurdering av at reformarbeidet er vellykket, og at den massive motstanden i et stort flertall av folkeavstemningene er som forventet?