Spørsmål
Iselin Nybø (V): Ærede president: For ikke så veldig lenge siden hadde vi en likestillingsdebatt her i Stortinget, og vi vet alle at det også er store likestillingsutfordringer innen utdanning. Mange velger fortsatt tradisjonelt, og derfor har vi få kvinner i mange mannsdominerte yrker og for få menn i mange kvinnedominerte yrker.
Dette er en utfordring av mange grunner, bl.a. fordi mange av disse yrkene skal jobbe med både menn og kvinner, og fordi menn og kvinner kan tilføre yrket ulike ting. Ett eksempel kan være helsesøster. En helsesøster skal være der for alle skolens elever, både for jentene og for guttene. Kanskje er det da slik at ikke alle gutter føler det helt naturlig å ta turen innom kontoret til helsesøster for å snakke om det som er vanskelig. Og det er et problem for samfunnet at av 3 300 helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund er det bare 5 menn.
Noen ganger sitter jeg med en følelse av at vi som samfunn synes det er viktigere at voksne folk som går gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass, ikke skal måtte bli kontrollert av det motsatte kjønn, enn vi synes det er at elevene våre skal møte helsesøstre av begge kjønn – slik at alle elever kan føle seg komfortable med den de skal snakke med om det aller vanskeligste de står oppe i.
Et annet eksempel på en utdanning med skjev kjønnsbalanse er psykologi. Her er det et stort flertall kvinner som blir tatt opp og uteksaminert, og psykologene skal behandle et utvalg av hele befolkningen, både kvinner og menn.
Da likestillingsmeldingen ble behandlet i Stortinget tidligere denne måneden, ble det vedtatt at regjeringen skal utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det f.eks. er 80 pst. eller mer av det motsatte kjønn. En slik ordning er ikke nødvendigvis enkel, for den medfører at en kandidat med dårligere karakterer blir foretrukket utelukkende på bakgrunn av kjønn. For dem det gjelder, oppleves det urettferdig, men det er allikevel viktig for samfunnet at vi får begge kjønn representert.
Hva tenker statsråden om det vedtaket Stortinget har gjort, og hvordan vil han følge det opp?