Spørsmål
Heidi Greni (Sp): Mandag gikk det ut brev fra regjeringen, sammen med KS, der alle landets kommuner blir bedt om å bosette 18 000 flyktninger i 2016. I brevet opplyses det om at UDI lyser ut 30 000 nye mottaksplasser for å møte behovet. Kommunene oppfordres nå i større grad til selv å etablere mottak. Det sies i brevet, som er sendt sammen med ledelsen i KS, at det er stor vilje fra kommunene og sivilsamfunnet til å stille opp for flyktningene, og at regjeringen er takknemlig for det.
Jeg er enig med statsministeren i at kommunene gjør en god jobb med bosetting og integrering av flyktninger. Samtidig øker behovet, og det er viktig at alle kommuner – små og store – deltar i dugnaden. Dette koster. Kommunenes utgifter til bosetting og integrering skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten og ikke gjennom rammeoverføringene, slik de øvrige tjenestetilbudene til kommunene dekkes. Det er et faktum at kommunene har større utgifter enn de får dekning for. Det gjelder både vertskommunetilskuddet til asylmottak, som Justisdepartementet har ansvaret for, og integreringstilskuddet ved bosetting, som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for.
Uavhengige beregninger viser at integreringstilskuddet dekker ca. 90 pst. av de gjennomsnittlige kostnadene for kommunene. Deler statsråden konklusjonene fra Beregningsutvalget, som viser at kommunene bare får dekket 90 pst. av kostnadene med tanke på integrering? Og hvis det er tilfelle, hvorfor er det da ikke fremmet forslag om en bedre finansiering nå som vi har et så ekstraordinært stort behov for å øke den kommunale bosettingen av flyktninger?