Spørsmål
Karin Andersen (SV): Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.
Jeg tror at både arbeidsministeren og jeg har vært på ganske mange arbeidsplasser der det er varig tilrettelagt arbeid, og maken til arbeidsglede skal man vel lete lenge etter. Så dette er umistelige arbeidsplasser, og det produseres utrolig mange gode tjenester og produkter der.
FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser, slår fast at dette er mennesker med de samme rettighetene til arbeid som alle andre, og det har også ministeren slått fast i Stortinget, at det skal ligge til grunn for den nye politikken som vi fører framover. Det er jeg veldig glad for, for dette trenger vi mer av, og ikke mindre av.
Da det var en interpellasjonsdebatt om dette temaet i Stortinget i november 2014, viste også statsråd Ericsson til at det var gjort undersøkelser av Norges Handelshøyskole på hva som var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt når det gjaldt dagtilbud, aktivitet og varig tilrettelagt arbeid, enten i vanlige bedrifter eller i skjermede bedrifter. Der sa statsråden til Stortinget at det kom klart fram at det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt at satsingen er knyttet opp mot varig tilrettelagt arbeid, altså inn mot arbeidslivet, og at det er viktig å ivareta tiltaksnivået på dette.
Da spør jeg ministeren nå om han er enig med SV i at varig tilrettelagt arbeid ikke er sysselsetting og aktivitet, men at det er en del av arbeidsmarkedspolitikken, og at det er ordentlig arbeid. Kan arbeidsministeren bekrefte at varig tilrettelagt arbeid ikke er en form for sysselsetting, men arbeid, at det er mer lønnsomt enn dagtilbud, og at arbeid til mennesker som trenger slik tilrettelegging, også må være en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken?