Spørsmål
Øyvind Håbrekke (KrF): Sesongen for laksefiske er i full gang, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har nylig lagt fram rapporten «Status for norske laksebestander i 2013». Der vises det til en utvikling der det både er negative, men også flere positive trekk for laksebestandene. En av konklusjonene er: «Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår som de to ikkestabiliserte bestandstruslene mot norsk laks». Sjøl om noen tiltak er iverksatt, motvirkes dette av en sterk vekst i produksjonen – heile 40 pst. de siste tre år. Havforskningsinstituttet konkluderte i 2012 med at risikobildet er forverret.
Etter mange år ved roret er det grunn til å stille spørsmål til fiskeriministeren om hvilken prinsipiell tilnærming regjeringa har til lakseforvaltninga. Stortinget skal i neste uke behandle sjømatmeldinga. I meldinga er det et delkapittel om bærekraftsindikatorer og grenseverdier for lakselus og rømming. Her kan vi med en viss forundring lese følgende:
Selv om målet er at miljøpåvirkningen fra
havbruksnæringen skal være så liten som mulig,
vil hensynet til sjømatproduksjonen og annen
samfunnsaktivitet knyttet til denne også måtte
vurderes før tiltak iverksettes. I tilfeller hvor hensynet
til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet
knyttet til denne, veier tyngre enn hensynet
til ville bestander av anadrome laksefisk, kan
det derfor være aktuelt å ikke iverksette tiltak.
Oversatt til norsk: Hensynet til oppdrett må i gitte tilfeller gå foran bevaring av villaks. Spørsmålet til statsråden blir da: Kan statsråden utdype nærmere i hvilke tilfeller hensynet til oppdrettsnæringa bør gå foran hensynet til villaks?