Spørsmål
Michael Tetzschner (H): Mitt spørsmål gjelder samme tema, men kanskje fra en litt mer generell vinkel, for vi kommer tilbake til det regjeringen sa i Meld. St. 15 for 2011–2012 om flom. Der lovte regjeringen at den vil gjennom
«et målrettet og systematisk arbeid med forebygging og beredskap arbeide for at flom- og skredrisikoen holdes på et akseptabelt nivå».
Man fremholdt betydningen av sterk statlig styring og koordinering av deltakerne. Ansvaret for sikringstiltak skulle klargjøres. Det heter også: Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene og identifisere de største risikoområdene.
Da saken kom til behandling her i Stortinget, nedstemte man opposisjonens forslag om å be «regjeringen legge frem en oversikt over behovet for flom- og rassikring». Man nedstemte samtidig et forslag om å gjennomgå erstatningsreglene ved flom og naturskade med sikte på større statlig bidrag.
Nå har vi altså sett at det kommer flere klimaendringer. Vi må forvente at frekvensen av flom og rasulykker og –foreteelser vil øke. Da må disse ordningene diskuteres mer prinsipielt. Erfaringene fra flommen i Gudbrandsdalen for to år siden og i Troms i fjor tyder på at det er problemer med å foreta rimelig oppgjør overfor de skadelidte. Byråkrati og uklare ansvarsforhold, stikk i strid med det man varslet i stortingsmeldingen, forsinker realiseringen av forebyggende tiltak, som bl.a. NVE nettopp gikk ut og sa i Dagsrevyen.
Mitt spørsmål til statsråden går da nettopp på oppfølgingen av stortingsmeldingen: Mener statsråden vi har nådd et akseptabelt risikonivå for flom, og er statsråden tilfreds med hvordan erstatningsoppgjørene er gjennomført i Gudbrandsdalen og Troms?