Spørsmål
Nikolai Astrup (H): Ting tar ofte tid – for lang tid. Det gjelder også i Miljøverndepartementet. Eksemplene er dessverre mange. Ta f.eks. Lier kommune: Der har man i flere år jobbet med å utvikle en fjordby under navnet Lierstranda. Planen er klar, og en bydel med 20 000 innbyggere på det sentrale østlandsområdet kan realiseres – det er boliger vi har behov for. Området vil ha direkte tilgang til vei og jernbane. Jernbaneverket har imidlertid levert innsigelse, og saken har ligget på statsrådens bord i mer enn to år uten avklaring.
Saken i Lier kommune er ikke unik. IKEA på Danebu, mellom Larvik og Sandefjord er et annet eksempel. Avklaringen fra departementet tok to år. Nok et eksempel er E6 ved Åkervika, der Miljøverndepartementet har brukt fire år på å vurdere ulike alternativer for veitraseer i et våtmarksområde. Som Arbeiderpartiets Knut Storberget sa: Det har tatt altfor lang tid. Det er lett å slutte seg til det.
I Bergen var Blomsterdalen miljøboliger, byggingen av flere hundre passivhus, til behandling i ett år. Uenighet mellom statlige instanser krevde totalt tre års behandlingstid før prosjektet til slutt ble godkjent. Poenget her er ikke å gå inn i de enkelte sakene, som helt sikkert og utvilsomt har krevende sider ved seg. Poenget er den uforholdsmessig lange saksbehandlingstiden. Spørsmålet til statsråden er om statsråden kan forsvare at det tar så lang tid for departementet å fatte beslutninger i disse sakene, og om man ser hvor uheldig dette er, både for kommunene og private aktører, som må vente år ut og år inn på en avklaring i viktige og store prosjekter?