Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Markedene i Europa er i forverring. Den økonomiske situasjonen er vanskelig, og finanskrisen slipper ikke taket. Regjeringen og opposisjonen ser alle at dette setter norske bedrifter i en utfordrende situasjon. Veldig mange norske bedrifter har Europa som sitt fremste marked, og når markedene krymper, blir konkurransen enda sterkere. Konkurransesituasjonen for norsk næringsliv er ikke så god som den burde vært, både fordi det er innført en del særnorske, strenge rammebetingelser her hjemme, og også fordi lønnsnivået her hjemme er veldig høyt.
Når man ikke har hatt økning i produktivitet, når man faktisk har en sentralbanksjef som sier at vi i dag per capita ikke produserer mer enn det vi gjorde for fem år siden, har ikke situasjonen utviklet seg i riktig retning. Fremskrittspartiet har gjennom de siste årene foreslått en rekke tiltak som ville bedret rammevilkårene for norsk næringsliv, som ville bedret konkurransesituasjonen, og dermed gjort at norsk næringsliv sto bedre rustet for den situasjonen som de nå er i. Da har vi dessverre ikke fått flertall.
Nå står vi overfor et lønnsoppgjør, som vi gjør hvert år. Da er vårt spørsmål: Hva kan regjeringen bidra til denne gangen for at vi får et mer moderat lønnsoppgjør og dermed unngår at vi får den samme veksten og forskjellen i lønnsnivå i Norge som i andre land? Reallønnen i Norge er ca. 61 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU. Det gjør det vanskelig når man konkurrerer om kontrakter som er arbeidsintensive. Produktivitetsutviklingen har altså stått stille, og vi vil være svært sårbare hvis vi får en nedgang i oljepris, som har vært drivkraften for veksten i norsk økonomi.
Regjeringen snakker ofte om trepartssamarbeid. Da vi tok opp dette i et skriftlig spørsmål til finansministeren for en måned siden, henviste han bare til topartssamarbeidet. Da var statens rolle i lønnsoppgjøret helt fjernet. Spørsmålet er altså: Vil staten bidra med noe som helst inn i årets lønnsoppgjør?