Spørsmål
André Oktay Dahl (H): Når et land vedtar en helt ny straffelov, har det stor betydning, for det er sjelden at man går gjennom grensene for hva som er rett og galt og ser på endrede samfunnsforhold. Det har også stor symbolverdi, fordi et lands straffelov sier noe om hva det landet er. I Norge er det rett å si at straffeloven vår sier mye om hva slags demokrati vi er, og hva slags verdier vi bygger på.
Første del av straffeloven ble vedtatt i 2005 og hadde vært forberedt i årtier. At den også skulle tre i kraft, burde ikke komme spesielt brått på. At det på grunn av dataproblemer i politiet skal ta så lang tid som VG har skrevet om de siste dagene, er det vanskelig å skjønne. Da den andre delen ble behandlet i Stortinget, forutsatte tidligere justisminister at den skulle tre i kraft i 2012. Ifølge VG skriver vi 2021 før det skjer, mens justisministeren siteres nå på å «ha god tro» om 2017, etter at regjeringen plutselig i 2012 begynte å tenke litt nøyere gjennom hvordan den skulle tre i kraft.
Dataproblemene i politiet har vært kjent lenge. Systemene vi har, fører til dobbeltarbeid, lite fornuftige måter å jobbe på og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Spørsmålet mitt er: Hvor mange år mener statsministeren at regjeringen kan utsette ikrafttredelse av lover før det er et demokratisk problem og skaper mistillit til hvordan landet vårt styres, og kan statsministeren forklare hvorfor det tok syv år fra første del av ny straffelov ble vedtatt i 2005 til regjeringen i 2012 begynte å tenkte på at loven også skulle begynne å virke?