Spørsmål
Per Arne Olsen (FrP): Mitt spørsmål går – kanskje ikke helt overraskende – til helse- og omsorgsministeren, som sent i går kveld prisverdig nok snakket om «langsomme sykdommer», som jeg var enig i. Men jeg skal ta opp noe som er mer en langsom tilstand, nemlig det å bli eldre og pleietrengende i Norge. Dessverre er jeg nødt til å adressere dette igjen, til tross for at vi har adressert det i mange, mange år, og ting burde vært bedre på plass.
Jeg tviler ikke på verken Arbeiderpartiets eller helseministerens ønsker om en verdig eldreomsorg, men denne og forrige uke har vi nok en gang sett og fått nyheter om ganske uverdige forhold i norsk eldreomsorg. Selv om vi nå har sett det i én kommune, vet vi at det skjer i mange kommuner, litt uavhengig av hvilke partier som styrer de enkelte kommunene.
Hurum, som denne gangen var i søkelyset, er faktisk en kommune som bruker ganske mye penger på eldreomsorg, men likevel har man ganske uverdige tilstander: Man tilbyr de eldre morgenstell klokken ett på dagen, og de får dusj og hårvask annenhver uke. Vi ser også mange tilfeller rundt i Norge av at det serveres mat som verken er spiselig eller særlig ernæringsrik. Verken helseministeren eller jeg ville vel avfunnet oss med å vente med morgenstellet til klokken ett, formoder jeg.
Jeg vil sitere fra forskriften om verdighetsgarantien:
«Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme seg ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.»
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvilke konkrete tiltak ser han for seg, for å sikre seg at vi i fremtiden ikke får den typen uverdige tilstander – som vi i dag får tilbakemeldinger på – i norsk eldreomsorg?