Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Vi har i media de siste ukene fått flere eksempler på bedrifter som legger ned i Norge, og som viser bl.a. at skatte- og avgiftsnivået i Norge gjør det vanskelig å konkurrere fordi marginene blir presset i norsk næringsliv, norsk industri, sammenliknet med konkurrentene. I den sammenheng er det greit å se på at staten har rekordhøye inntekter. I 2012 er inntektene anslått til å bli 1 238 mrd. kr. Det er nesten halvparten av BNP. En del av de inntektene kommer fra oljen, men mye kommer fra lommebøkene til norsk næringsliv og til folk flest. Statens inntekter utenom oljeinntektene var 557 mrd. kr i 2005. I 2012 var de hele 860 mrd. kr. Det er altså en økning på over 300 mrd. kr i skatter og avgifter.
Samtidig vet alle at regjeringen lovte å holde seg til det skatte- og avgiftsnivået som var i 2004. I 2006 og 2007 begynte den å heve skattene, og ga inntrykk av at de var på det nivået. Men i god stoltenbergsk ånd skjer det mye i gråsonen for deres løfte. Regjeringen har f.eks. valgt å holde en rekke skatter og avgifter utenfor beregningsgrunnlaget, når de skal si hva slags skattenivå Norge har. Eiendomsskatten har økt fra 4,3 mrd. kr til 7,1 mrd. kr, bompengeinnkrevingen har økt fra 3,4 mrd. kr opp til 9,3 mrd. kr i denne regjeringens periode. Nå sist har man innført grønne sertifikat, men likevel opprettholdt de avgiftene som en før påla, for å finansiere de samme tingene.
Bare disse tre eksemplene viser at skattebetalernes belastning med statlige skatter og avgifter er økt med 10 mrd. kr. Men regjeringen gir inntrykk av at skattetrykket er uendret. Jeg er ikke enig i at 2004-nivået for skatt er det beste, men det ville ha vært en fordel, etter Fremskrittspartiets syn, om regjeringen prøvde å holde seg til 2004-nivået. Kan vi forvente at det vil skje ved neste statsbusjett?