Spørsmål
Per Sandberg (FrP): En småbarnsfamilie i Oslo kjøpte tomt til husbygging. Det viste seg at de hadde blitt lurt og ikke kunne bygge et normalt hus på tomten. Saken var oppe til behandling i tingretten i 2010. Der fikk paret fullt medhold i saken mot selger og eiendomsmegler. De saksøkte anket imidlertid, og ankeforhandlingene er ikke berammet før i 2013, altså nesten tre år etter førsteinstansbehandling. I mellomtiden må familien punge ut med hundretusenvis av kroner og bo under kummerlige forhold. De har selvsagt ikke midler disponibelt, da disse er låst i kjøpet.
To enker etter tidligere ansatte ved Rosenborg-laboratoriene på 1970-tallet ble i tingretten tilkjent erstatning etter sine ektefeller. Etter fem års kamp mot staten vant de endelig fram med sine krav og ble tilkjent 1 mill. kr i erstatning. Én time før ankefristen anket staten. På grunn av saksbehandlingstiden i lagmannsretten måtte enkene vente et helt år før saken ble avsluttet.
Dette er to eksempler. Det finnes hundrevis av eksempler, fordi domstolene nå øker saksbehandlingstiden og køene øker i våre domstoler. Det opplyses at det i snitt tar ett og et halvt år å få en ankesak opp i lagmannsretten. Borgarting, den største lagmannsretten, har en saksbehandling som tilsier ett års produksjon.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hundrevis av mennesker mister hus, hjem, samvær med egne barn og grunnleggende rettigheter på grunn av kø i domstolene. Hva tror statsministeren dette gjør med tilliten til den norske rettsstaten, rettssystemet og norske domstoler?