Spørsmål
Øyvind Håbrekke (KrF): Spørsmålet går til barne- og likestillingsministeren.
Først vil jeg benytte anledningen til å gratulere statsråden som forfatter. Fra Kristelig Folkepartis ståsted synes vi det er flott at vi har en statsråd som skriver bok for å løfte opp betydningen av farskap, foreldreansvar og familieliv. Men når vi leser boken og hører statsråden snakker om disse temaene, lurer jeg likevel på om vi lever i samme virkelighet. Alle statsrådens tiltak har én ting til felles: De ser ut til å passe bare for en bestemt type familie, nemlig den familien der foreldrene ønsker til sammen 47 ukers fødselspermisjon, alternativt 57 med 80 pst. lønn, foreldrene ønsker fulltidsplass i barnehage i fem år – og ifølge SV obligatorisk barnehage det siste året – der foreldrene ikke vil benytte kontantstøtten, mor venter med å bli gravid til hun har opparbeidet seg rett til fødselspenger og far får rett til fedrekvote. Samlivets gleder struktureres da sånn at fødsler er godt planlagt og alle barn fødes før 1. september, sånn at de får rett til barnehageplass. De mødrene som kan amme, vil likevel ikke amme mer enn at far kan ta lang permisjon, og de kan gå raskt tilbake i jobb. Foreldrene bor samme, de får friske unger, begge kan gå rett ut i jobb etter permisjonen, og begge foreldrene har masse energi og overskudd etter det første året og har krefter til å kombinere 37,5 timers arbeidsuke med unger og familie.
Spørsmålet til statsråden blir: Er den rød-grønne familiepolitikken bare for den perfekte familien?