Spørsmål
Jan Tore Sanner (H): I går utstedte Arbeiderpartiet en «Lesegaranti for alle barn i annenklasse». Det gledet skolepartiet Høyre, og vi håpet at det skulle markere et endelig farvel til den gamle skolepolitikken til Arbeiderpartiet, hvor det jo var et selvstendig mål at barna ikke skulle lære å lese og skrive i første klasse.
Men det skulle ikke gå mer enn 24 timer før statsministeren sparker bena under den samme garantien. For når statsministeren skal fortelle hvordan, sier han at vi må få mer skolefritid inn i skoletiden. Da handler det plutselig om fotball, om dans og fiolin. Når statsministeren i det samme VG-intervjuet skal utdype hvordan det skal bli mer fritid innen skoletiden, peker han på foreldrene. Statsministeren mener at foreldre som organiserer skolefritid på kveldstid, plutselig kan gjøre det på dagtid, og han peker på deltidsarbeidende. Jeg trodde at det var et mål for statsministeren at flere skulle jobbe heltid. Og han peker på førtidspensjonerte. Jeg trodde at statsministeren mente at det var et mål at flere skulle jobbe lenger.
Jeg tror vi ville komme langt i norsk skole hvis vi lot foreldre være foreldre, og lærere være lærere. For det er faktisk et problem at det er for få som ønsker å bli lærere i småskolen og gjøre kanskje den aller viktigste jobben: å lære våre barn å lese, skrive og regne.
Ser statsministeren at det kan være en sammenheng mellom de prioriteringene regjeringen gjør, nemlig å ha epler fremfor kompetanseopplæring, og skolefritid fremfor skoletid, når man ser at det er for få som ønsker å gjøre den viktige jobben i småskolen?