Spørsmål
Peter Skovholt Gitmark (H): Takk for muligheten til å ta statsråden med til et enda mer konfliktfylt område enn Mongstad, nemlig Burma. I forrige uke besøkte jeg Burma og var gjest hos karen-folket. Det jeg så, har jevnlig blitt rapportert i internasjonale medier, dessverre litt mindre i norske medier. Situasjon der er at det er 1 million internt fordrevne, og det er alene 135 000 karen-flyktninger som bor i flyktningleirer i Thailand. Jeg så brente landsbyer, det var ødelagte avlinger, og i svært mange av de etniske områdene er det reelle krigssoner med krigshandlinger nærmest hver eneste dag. Burma – og juntaen som styrer Burma – bruker 25 pst. eller mer av statsbudsjettet på det militære. Det er en militær opprustning nærmest uten sidestykke når man ser på prosentandeler. Dette er mulig fordi det er en handel og en utbytting av naturressurser som ikke kommer befolkningen til gode, men derimot juntaen og handelspartnerne, som Kina, India og Thailand. Det som har vært brukt de seneste månedene, har vært valget, som et skalkeskjul for både handelspartnere og junta for å skjule hva som reelt foregår. Nå er 30 statsråder nominert offentlig, 26 av dem er tidligere generaler eller tidligere ministre. Valget betyr bare flere generaler i flere posisjoner, dessverre.
Jeg ønsker å spørre statsråden hva som konkret er regjeringens strategi, og på hvilke områder regjeringen utfordrer juntaen konkret når det gjelder demokrati og respekt for menneskerettigheter?