Spørsmål
Sylvi Graham (H): Siden 2006 har vi hatt en felles arbeids- og velferdsetat, Nav, som skal følge opp sykmeldte og sørge for at mennesker får rask og riktig behandling, slik at vi skal få flere fra trygd til arbeid. Siden 2006 har også antall mennesker som ikke kommer tilbake til arbeid, økt. Tendensen fra 2010–2011 er at det særlig er langtidssykmeldte som havner på trygd. Dette var nettopp noe av det Nav og partene i arbeidslivet skulle forhindre gjennom IA-samarbeidet.
Riksrevisjonen har nå for andre året på rad ikke villet godkjenne regnskapet til Nav. Med tanke på at etaten disponerer rundt regnet en tredel av vårt samlede statsbudsjett, er dette noe nær en skandale. Men enda mer alvorlig er det kanskje at rapporten som kom nå i januar, viser at Navs innsats overfor langtidssykmeldte også sterkt kritiseres av Riksrevisjonen – altså på et av etatens aller viktigste områder mener Riksrevisjonen at en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner svikter brukerne. Riksrevisjonens rapport for 2009 viser at kun så få som en tredel av de langtidssykmeldte får dialogmøte 2. Legene deltar i for liten grad i dialogmøtene, og kun 10 pst. får en aktivitetsplan innen tolv uker. Dette er alvorlig, fordi det først og fremst er mange menneskeskjebner som på den måten får veien tilbake til arbeidslivet, forlenget, eller til og med sågar avbrutt. Jeg regner med at statsråden vil gjøre noe for at vi ikke om et år igjen skal stå her med underkjent regnskap og slakt av etatens viktigste arbeid. Jeg spør derfor: Hva er statsrådens konkrete tallfestede mål for Nav? Og hvor mange av de langtidssykmeldte skal følges opp i 2011?