Spørsmål
Henning Warloe (H): Til tross for at regjeringen har lovt å øke bevilgningen til forskningen i årene som kommer, viser forslag til statsbudsjett en reell nedgang. Og til tross for statsministerens lovprising av kunnskap i nyttårstalen – jeg tror han gjentok mantraet «Kunnskap trumfer alt» ca. 20 ganger – ser det ikke ut som om forskningsministeren har fått noe som helst gjennomslag på regjeringens budsjettkonferanser. Likevel, da statsbudsjettet ble lagt frem, var statsrådene Kristin Halvorsen og Tora Aasland tilsynelatende begeistret for sine egne budsjetter. I følge Kunnskapsdepartementets egen pressemelding uttaler de:
«Vi er glade for at regjeringa innanfor eit stramt budsjett har valt å prioritere det viktigste for framtida, kunnskapssektoren».
Nå viser analyser gjort av NIFU STEP at dette over hodet ikke er tilfellet for viktige forskningsfelter, som altså har en realnedgang i bevilgningene. Dette er det motsatte av hva regjeringen har lovt, og det motsatte av den offensive satsingen på forskning som vi ser i mange andre land. De fleste land har store økonomiske problemer, men klarer likevel å prioritere forskning, fordi det betraktes som en investering i fremtidig kunnskap og verdiskaping. Selv i Storbritannia, hvor de offentlige budsjettene kuttes med 20 pst., skjermes forskningen. Det blir riktig nok ingen økning, men det blir det heller ikke i rike Norge i 2011. Forskningsbudsjettet er faktisk det svakeste på 10 år i følge NIFU STEP, og Norge er fra før dårligst i Norden og under gjennomsnittet i Europa. Hvordan i all verden kan forskningsministeren være fornøyd med dette pinlige løftebruddet fra regjeringen?