Spørsmål
Peter Skovholt Gitmark (H): Jeg har et spørsmål til jordbruksavtalens redningsmann – utenriksministeren.
Nationen slår nemlig fast 18. mai i år at det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som til syvende og sist fikk jordbruksavtalen i havn. Det skjedde fordi hans kollega i regjeringen, Brekk, ikke hadde nok penger, og dermed ikke kunne innfri bøndenes totale krav.
Jordbruksavtalen har tre hovedstolper. Det er fra nå, 2010, økt statstilskudd på den ene siden, økte priser for forbrukerne på den andre siden og økt toll, som det siste. Nå er det det siste punktet, økt toll, som er det prinsipielle jeg ønsker å stille utenriksministeren spørsmål om. Vi ser at det er stikk i strid med utviklingen i resten av Europa at vi nå er med på å heve norsk toll- og importvern. Det er stikk i strid med prinsippene som ligger til grunn for frihandel som også utenriksministeren ønsker, og som han har sagt fra Stortingets talerstol flere ganger at man ønsker å bidra til.
Norge har en åpen økonomi, og vi er helt avhengig av friest mulig handel. Det handler om norske arbeidsplasser, og det handler om muligheten vi har for å kunne ha lønnsomme og gode arbeidsplasser i Norge.
Men utenriksministeren har vært tydelig på at han ble rådet til å si nei til å ta inn økte tollmurer og importvern i avtalen. Så mine spørsmål til utenriksministeren er: Hva var begrunnelsen til vedkommende som rådet utenriksministeren til å si nei? Hvorfor så utenriksministeren bort fra det rådet?