Spørsmål
Dagfinn Høybråten (KrF): Etter å ha lyttet til statsministeren i dag skjønner jeg at han tar forholdsvis lett på det faktum at den prestisjetunge månelandingen hans er utsatt. Det er et lite tilbakeskritt for hr. Stoltenberg, men det er et gigantisk tilbakeskritt for miljøet. Faktum er at vi dette året får et nytt, sterkt forurensende gasskraftverk som vi nå kan risikere blir stående et tiår framover uten noen form for rensing. Det slår bena under de planene som denne regjeringen så langt har hatt for hjemlige bidrag til håndtering av CO2 – senest Klimakur-planene, som ble lagt fram for en tid tilbake og som forutsetter rensing både på Kårstø og Mongstad. Arbeiderpartiet har hele tiden ønsket – helt fra tusenårsskiftet – å bygge gasskraftverk i Norge, gjerne uten rensing. I år 2000 ønsket dere det så sterkt at dere felte sentrumsregjeringen for å få det til. Kårstø-kraftverket står der i dag uten rensing som et monument over gasskraftsaken fra 2000.
SV trodde det var en stor seier for miljøet på Soria Moria i 2005. Da erklæringen var klar, sendte de ut en pressemelding, hvor det sto:
«15 års kamp om gasskraftverk er avsluttet. Miljøet vant!»
I dag vet vi at den seieren var meget kortvarig. Løftet om rensing er nå skjøvet iallfall til 2018; kanskje blir det aldri noe av. Så langt er det bare én ting som er kommet ut av Soria Moria og løftene om månelanding, og det er kraftig økning av klimagassutslippene og brudd på norske internasjonale forpliktelser.
Debatten har vist at det handler mye om penger, mindre om teknologi. Det som også er kommet fram, er jo at Statoils opprinnelige ønske om rensing i 2018 nå er blitt Regjeringens politikk.
Kan statsministeren bekrefte at det ikke bare er Statoils opprinnelige plan A som nå har vunnet fram, men at dette i realiteten også har vært statsministerens egen opprinnelige framdriftsplan, og at den endelige investeringsbeslutningen er blitt skjøvet over på den regjering som måtte ha makten etter neste valg?