Spørsmål
Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
For Fremskrittspartiet er retten til å bo i eget hjem, valgfrihet og verdighet sentralt i alt vi gjør. Omsorgslønn, som tidligere har vært diskutert her, er et av flere viktige virkemidler.
I erkjennelsen av at noen mennesker har ekstra store sykdomsutfordringer eller funksjonshemminger har Stortinget funnet det nødvendig å gjøre ressurskrevende tjenester til et spleiselag mellom stat og kommune.
Inneværende budsjett medfører et kutt i den statlige andelen. Regjeringens begrunnelse har vært at kostnadene har økt kraftig. Når Fremskrittspartiet i flere sammenhenger fremmer forslag om statlig finansiering av helse- og omsorgsoppgaver, er det nettopp for å sikre at alle brukere får like gode tilbud uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Fremskrittspartiet forventer derfor at kostnadene vil øke.
Regjeringspartiene hadde tydeligvis ikke denne intensjonen. Staten skal altså nå ta en mindre del av regningen, ikke bare for inneværende år, men det får tilbakevirkende kraft for 2009. Når kommunene nå skal gi sitt tilbud må mange kommuner kutte i tilbudet. Når de kutter i tilbudet, mister de også mer av tilskuddene, og kuttene blir dramatiske.
På Norges Handikapforbunds nettsider kan vi lese at de er bekymret for denne svekkelsen, og uttrykker at dette bl.a. kan presse fram institusjonsliknende boformer. Hva er begrunnelsen for at de som er aller mest avhengig av omsorgstjenester fra sin kommune ble en salderingspost for Regjeringen? Og har Regjeringen vurdert faren for at dette økonomiske kuttet kan presse fram uønskede resultater, slik Norges Handikapforbund uttrykker bekymring for?