Spørsmål
Lars Sponheim (V): Som statsministeren sier, er vi inne i landsmøtesesongen, og det er nok starten på en lang valgkamp. Jeg tror allerede vi merker et taktskifte i norsk politikk – naturlig nok. Det er det demokratiet handler om.
Statsministeren, ikke minst da han ble statsminister for dette rød-grønne flertallet og mange ganger senere, har lagt vekt på at et regjeringsskifte ikke gir revolt, men små skritt i en annen retning, som over tid kan gi betydelig avstand. Jeg er enig i det. Derfor mener jeg at vi trenger et annet flertall i Norge. På ett punkt går det i en retning som jeg må si, når man summerer opp – det har gått tre og et halvt år, man ser det i små skritt, kanskje av og til tilforlatelige – begynner å bli noe som vi i Venstre er skremt over. Regjeringen går i en retning som jeg vil karakterisere som ensretting, mistenkeliggjøring av andre mennesker, minoriteter og intoleranse. Jeg mener vi må gå i en retning mot mangfold, tillit til at folk kan få til noe, uten at de må passes på i alle sammenhenger og toleranse. Jeg skal komme med noen eksempler.
Den siste tid har vi hørt et tiltagende angrep på kontantstøtte, som det kan sies mye om. Men poenget er at det er stadig færre mennesker som gjør bruk av den. Den store majoritet går det løpet som sikkert Jens Stoltenberg og jeg har gått og ønsker at man skal gå, nemlig med barnehage og to familieinntekter. Men de fleste av oss er glad for at mennesker har en slik ventil til å leve andre liv. Det går Regjeringen løs på. Andre eksempler er respekten, som vi har vært innom i denne spørretimen, respekten for de små slitere i næringslivet, som blir møtt med mistenkeliggjøring. Det er manglende respekt og angrep på frivillige organisasjoners uavhengighet. Jeg skal ikke snakke om det ideologiske gufset fra SVs landsmøte, for de står i skammekroken i dag, har jeg forstått, og ikke inne i parlamentets sal. Det er ikke minst den litt hjelpeløse, sleivete regjeringen i spørsmålet om grunnleggende rettigheter og prinsipper. Valgkampen har begynt. For meg er det maktpåliggende at dagens flertall forsvinner. Jeg vil ikke ha mer ensretting av dette landet.