Spørsmål
Leif Helge Kongshaug (V): På oppdrag fra nettopp Kommunal- og regionaldepartementet er det blitt laget en rapport om erfaringer med utflytting av statlige arbeidsplasser. Den konkluderer med at statsinstitusjonene fungerer like godt – og ofte bedre – etter at de har blitt flyttet ut fra en hovedstad. Den konkluderer videre med at det ikke bare er god distriktspolitikk, men at det til og med er slik at virksomhetene blir mer vitale og mer effektive på de nye stedene. Selvfølgelig har det også stor betydning for de nye stedene at man får slike arbeidsplasser.
Før stortingsvalget i 2005 lovet Senterpartiet å flytte 15 pst. av de statlige arbeidsplassene ut av Oslo. Dette utgjorde i underkant av 6 000 arbeidsplasser – og sett i forhold til den oppblåsing av budsjettene som har vært i denne regjeringstiden, er det selvfølgelig atskillig flere i dag. Hva har så skjedd under denne regjeringen? Svaret er at antall statlige arbeidsplasser i Oslo har økt i omfang – nettopp det motsatte av det Senterpartiet lovet. Det er opprettet tre distriktssentre rundt om med 17 – og jeg gjentar 17 – arbeidsplasser. Det gjøres det et poeng av.
Bondevik II-regjeringen var den som virkelig handlet. I 2003 ble åtte tilsyn vedtatt flyttet ut av Oslo, og nesten 1 000 kompetansearbeidsplasser ble flyttet ut, til stor glede for de ulike stedene rundt om i landet. Forrige regjering førte en mye bedre distriktspolitikk også på dette området.
Er statsråden enig i at det er gjort altfor dårlig arbeid i å etablere kompetansearbeidsplasser i distriktene i Norge med denne regjeringen? Når og hvor ser statsråden for seg at disse 6 000 arbeidsplassene skal flyttes? Er kommunalministeren fra Senterpartiet, med hovedansvar for distriktspolitikken, bekvem med å sitte i en regjering der det skjer det motsatte av det velgerne ble lovet?