Spørsmål
Lars Sponheim (V): Jeg ber om tillatelse til å stille et spørsmål til statsråd Navarsete som ligger på siden av hennes felt som samferdselsminister, med den begrunnelse at statsråden de siste dagene har vært talsperson for Regjeringen i et viktig spørsmål på et annet område. Jeg finner det rett å bringe det inn i stortingssalen – siden det har betydning i andre saler.
Vi våknet i dag til morgennyhetene om at statsråd Navarsete – på vegne av seg selv og Senterpartiet – har snudd i dette viktige spørsmålet, og at det derfor er uaktuelt å trumfe gjennom et forslag om et alternativ til blasfemiparagrafen. Vi hørte også at statsråden, godt hjulpet av tidligere statsråd Gudmund Hernes, tok Obamas ord i sin munn og sa at det var gjort en feil, hun hadde rotet det til. En kan kanskje i en slik situasjon hovere over det å gjøre retrett – jeg vil ikke det. Jeg vil gratulere statsråden med å ha tatt en klok beslutning. Mange mener at det tok lang tid før det ble fattet en klok beslutning. Jeg synes allikevel at vi skal gi ros for å ta en krevende beslutning under hardt press.
Det som bekymrer meg noe mer, er begrunnelsen som statsråden gav, at det offentlige rom ikke hadde forstått genialiteten i dette senterpartiforslaget. Vi har alle lært fra folkeeventyrene at når troll kommer ut i lyset, sprekker det – det gjaldt også dette forslaget. Men det er ikke det viktigste for meg. Det viktigste er å tro på det offentlige rom – på debatten og på kloke menneskers opptreden i det offentlige rom for å ta ned det vi ikke liker, også av ytringer. Jeg er imot hatefulle ytringer. Jeg vil ikke forby det, men jeg vil nettopp bruke det offentlige rom slik vi i de siste dagene har sett at det kan fungere – ved å ta ned hatefulle ytringer og det som er feil. Slik bør et demokrati fungere.
Og spørsmålet mitt: Har statsråden lært betydningen av det offentlige rom – debatt, kloke redaktører, andre aktører og debattanters rolle – og å la trollet sprekke når det kommer ut i lyset?