Spørsmål
Odd Einar Dørum (V): Jeg har et spørsmål til finansministeren i forbindelse med kunnskaps- og kompetanseoppbygging som krisestrategi.
La meg starte med en egen erfaring. Under Bondevik I-regjeringen hadde vi en svært vanskelig og alvorlig situasjon ved Aker Verdal. I den situasjonen valgte Regjeringen å gå inn med kompetansemidler gitt til arbeidstakerne i bedriften for å sørge for at de var der for å unngå at man endte med permitteringer – eller enda verre: med ledighet. Man bygde kompetanse, man sørget for at det var en aktiv del av det å møte en krise. Jeg tar det for gitt at det er en type tenkning som Regjeringen har med seg.
Men mitt spørsmål går videre. Ser Regjeringen og finansministeren at det å bygge kompetanse på en bredere måte – innovasjon, en forskning som stimulerer næringsrettet utvikling og den grunnforskningen som ligger bak denne næringsrettede forskningen som er en forutsetning for å få til næringsrettet aktivitet – også kan være en viktig del av en motkonjunkturpolitikk? Jeg spør på den måten, for det er vel neppe noe som er så samfunnsøkonomisk lønnsomt i enhver henseende som det å forske, både med hensyn til det som er grunnlaget for det som senere blir praktisk, og med hensyn til det som så blir praktisk og helt klart er næringsrettet. Når jeg sier det på denne måten, er grunnen den at når vi er opptatt av å møte en krise, blir vi opptatt av svært praktiske tiltak – vi skal sette i stand bygninger, vi skal bygge kompetanse. Og jeg har lært at noe av det mest effektive vi kan gjøre for å gå på tvers av store trender internasjonalt, er å bygge kunnskap og å forske. Da er mitt – og Venstres – resonnement at også i en finanskrise vil det være en god motkonjunkturpolitikk faktisk å gjøre det vi ellers burde gjort, nemlig å satse på det som bryter trender, det som går på tvers av trendene, det som går på tvers av krisene.
Så mitt spørsmål til finansministeren er: Er finansministeren enig i en slik betraktning, at en forskningspolitikk, en aktiv forskningspolitikk med en aktiv næringsrettet forskning, er et sentralt element i en motkonjunkturpolitikk?