Spørsmål
Jan Sahl (KrF): Kristelig Folkeparti er sterkt bekymret for at riksvei nr. 1, Hurtigruten, bokstavelig talt er i ferd med å kjøre på grunn. Hurtigruten, slik vi kjenner den i dag, kan snart være historie. Samferdselsministeren deler ansvaret for Hurtigrutens skjebne, fordi Hurtigruten i alle de 115 årene har vært villet av staten, og statens kjøp av tjenester har vært en forutsetning for driften. To skip kan nå bli tatt ut av drift: «Vesterålen» og «Nordlys», på grunn av den økonomiske situasjonen i selskapet. Dette har selskapet varslet for over ett år siden. Det har vært gjort forsøk på forhandlinger, men det har gått veldig tregt. Ifølge hurtigruteavtalen har Hurtigruten krav på reforhandlinger med staten når det kommer uforutsette utgifter som en ikke kunne forutse ved inngåelsen av avtalen.
Hurtigruten er en svært viktig del av infrastrukturen langs kysten. Men sine 34 anløpssteder fra Bergen til Kirkenes, betyr Hurtigruten svært mye for lokalsamfunn langs kysten, og ikke minst for turistnæringen. Betydelige mengder gods går med Hurtigruten. I 2007 tilsvarte altså Hurtigrutens godsmengde 10 000 trailere som holdes unna fylkesveiene langs kysten. Spesielt Finnmark er sterkt avhengig av at Hurtigruten kan ta frys-, kjølevarer og fisk med seg på turene sine. Så vet vi at Hurtigruten har fått betydelige økte utgifter som følge av NOx og høye drivstoffutgifter. Nå forventer vi fra Kristelig Folkepartis side og fra Stortingets side at forhandlingene snart må gå mot en ende. De har stått i stampe, og imens kjemper Hurtigruten for å overleve.
Mitt spørsmål er:
Vil statsråden raskt sørge for en kompensasjonsordning for NOx og økte drivstoffutgifter, samt reforhandle avtalen, som sikrer daglige seilinger med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes også i framtiden?