Spørsmål
Odd Einar Dørum (V): Det er slik at uansett tidene i samfunnet, er det ingen ting som er viktigere for at vi har et robust og livskraftig samfunn enn at vi satser på forskning. Denne regjeringen har hatt store ambisjoner, nedskrevet i Soria Moria-erklæringen, men i praktisk politikk er det blitt slik at de som driver med forskningen knapt har kommet seg over sjokket over at Regjeringen har gjort det den skulle gjøre for å bringe oss tilbake til utgangspunktet før hvileskjæret. Alle som har fulgt med, vet at dette har etterlatt dype sår hos dem som jobber.
Etter at det har skjedd, begynner Regjeringen på det avgjørende området for å kunne forske, nemlig på rekrutteringen av forskere, at man har mange nok godt kvalifiserte mennesker. Den sittende statsråd utsatte først Regjeringens bebudede melding om forskerrekruttering, deretter kort tid etterpå ble den avlyst, og så fikk vi høre at det var i statsbudsjettet vi skulle få vite hvordan det hele skulle bli.
I statsbudsjettet kan vi lese at nå skal vi få 166 stipendiater i årene som kommer. Det er under halvparten av det tallet som lå i den forskningsmeldingen som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2005, og det er uendelig mye lenger under det tallet som Regjeringen selv bad om i den utredningen som kom fra NIFU STEP, hvor man sa at man trengte 520 hvert år fram til 2016 for å klare forskningsmålet.
Det er veldig vanskelig å oppfatte dette på noen annen måte enn at statsråden må sitte trengt i Regjeringen når det gjelder reell prioritering av forskning, men hun gjør selvfølgelig sitt beste for å komme ut av det på en god måte. Resultatet av et slikt tall er at på nok et område skaper Regjeringen usikkerhet om den har vilje og styrke til å satse på forskningen. Mitt spørsmål blir: Når skal forskningsministeren og Regjeringen vise at man prioriterer forskning, slik som alle som driver med det ønsker, gjennom å legge til rette for tilstrekkelig styrke og tilstrekkelig antall mennesker som skal rekrutteres til forskning? Når skal vi få det svaret?