Spørsmål
Anders Anundsen (FrP): Mitt spørsmål går til den av statsrådene som har de svakeste rammevilkårene i forhold til løftene fra 2005. Jeg ser det rykker litt i foten til alle tre, men det er forsknings- og høyere utdanningsminister som får æren denne gang.
Etter at SV inntok Kunnskapsdepartementets kontorer, har kritikken mot Regjeringens utdanningspolitikk haglet fra hele skoleverket og høyere utdanning. Det er kuttet kraftig i høyere utdanning. Det har ført til store kutt i tilbudet til studentene, og planen for oppfølging av ansatte i høyere utdanning er forsvunnet.
I Fremskrittspartiet har vi nok ment at det er SVs i utgangspunktet svært svake skole- og utdanningspolitikk som har ført til at satsingen på høyere utdanning fra denne regjeringen har vært generelt nedprioritert.
I siste utgave av bladet Utdanning får vi egentlig vår bekreftelse. Der sier den tidligere kunnskapsministeren en del om SVs utdanningspolitikk. Dette sier han på spørsmål om hva som var hans største utfordring som kunnskapsminister:
"SV manglet en helhetlig utdanningspolitikk. Som medlem i regjeringen holder det ikke for et parti bare å være mot Kristin Clemet og det hun gjorde. Mye av ansvaret ligger på tidligere komitéleder. Han nedvurderte systematisk kunnskap. Vi overtok rett og slett en utdanningspolitikk som var lettvint fundert og enkel å angripe. Partiledelsens to mislykkede valgkamper på skole må også ta noe av skylda. Både valgkampen i 2001 og 2003 avslørte alvorlig svikt i vår utdanningspolitikk."
På hvilken måte mener statsråden Regjeringens mange svik overfor høyere utdanning er resultat av den politiske historien som tidligere statsråd Djupedal forteller om SVs lettvinte og enkelt angripelig utdanningspolitikk?