Spørsmål
Gunnar Kvassheim (V): Næringsministeren regnes for å være en typisk, tradisjonell og gammeldags arbeiderpartipolitiker. Det ser en i næringspolitikken, som i svært liten grad er preget av fornyelse. Men en ser det også når det gjelder holdninger til åpenhet og innsyn i hans departements arbeid.
Næringsdepartementet er nå et av de departementene hvor flest saker unntas offentlighet. Dagens Næringsliv har i dag en reportasje hvor det kommer fram at departementet nekter å utlevere anskaffelsesprotokollene for advokatoppdragene knyttet til gjennomgang av Hydro-sjef Eivind Reitens opsjonsavtale.
Stortinget har vedtatt en ny offentlighetslov, hvor bestemmelsen som hjemler slikt unntak, er fjernet. Loven trer i kraft om kort tid. Likefullt bryter Næringsdepartementet intensjonen til og vedtaket fra Stortinget i dette spørsmålet. Dette viser manglende respekt for Stortingets vedtak, og det viser manglende forståelse for betydningen av åpenhet knyttet til anbud og anskaffelser - i god arbeiderpartitradisjon.
Den forrige regjeringen, hvor Venstre deltok og hadde justisministeren, mente at slikt innsyn var viktig bl.a. for å sikre etterprøvbarhet og for å unngå uheldige bindinger. Den regjeringen foreslo derfor å oppheve den bestemmelsen som eksisterte om adgang til å unnta protokoll og tilbud i anbudssaker etter at leverandør er valgt.
Hva er Næringsdepartementets begrunnelse for å nekte innsyn i disse protokollene, og dermed undergrave den intensjonen og det vedtak som et enstemmig storting har fattet for å legge til rette for et bedre, velfungerende demokrati, hvor åpenhet og innsyn er viktige elementer?